Motivasjonstest:

 Hvor motivert er du for å slutte?

Å slutte å røyke er en vanskelig prosess, det vet vi på NICORETTE®. Det er ikke en beslutning som tas i en håndvending, og mange må prøve seg fram for å finne sin metode. NICORETTE® har, med hjelp av erfarne røykeslutt-eksperter, utviklet en test som kan hjelpe deg å identifisere dine drivkrefter og hvilke hindre du må overvinne for å lykkes.

Med denne motivasjonstesten har du tatt første skritt i prosessen. Du finner ut hvor motivert du er, og hva du behøver å tenke på for å komme igang.

Avhengighetstest

Hvilken avhengighetsprofil har du?

Alle mennesker er forskjellige, og det gjelder også røykere. Noen vil ha en sigarett etter maten, andre kan ikke arbeide uten å røyke. Hvordan ser ditt røykemønster ut? Røyker du for nytelsens skyld, på grunn av stress, i sosiale sammenhenger eller av gammel vane. Her er en test som viser deg din avhengighetsprofil, og noen tips om hvordan du kan stå i mot røyksuget neste gang det slår til. Gjennom å finne ut mer om når og hvorfor du ikke kan stå i mot sigaretter, blir det lettere for deg å velge riktig behandling. Uansett hvilken profil du er og hvor mye du røyker, kan det på sikt gjøre underverker for helsen din å slutte å røyke.

Test din avhengighetsprofil

På hvert spørsmål velger du det alternativet som best beskriver dine røykevaner. Velg bare ett alternativ på hvert spørsmål, selv om de andre alternativene også virker relevante. Prøv å tenke nøye etter, og vær ærlig mot deg selv om hvordan det virkelig er. Når du er ferdig, regner du sammen antallet A, B, C og D. Les under den bokstaven der du har fått flest poeng på. Har du fått mange poeng på en annen bokstav, er det alternativet også relevant, men ikke viktigst.

Testen er utarbeidet i samarbeid med røykeavvenningseksperten Ann Post, sykepleier med doktorgrad ved Karolinska Institutet, Folkehelseakademiet i Sverige.

1. Hvilken av disse påstandene passer best med dine røykevaner? (Velg bare ett alternativ)

1. Jeg har vanskelig for å stå i mot en sigarett når jeg er sint eller lei meg
2. Jeg har vanskelig for å stå i mot sigaretter når jeg er sammen med andre som røyker
3. Jeg har vanskelig for å stå i mot sigaretter i forbindelse med kaffepausen på jobben
4. Jeg røyker med jevne intervaller hele dagen, når jeg er sugen

2. Hvilken av disse påstandene passer best med dine røykevaner? (Velg bare ett alternativ)

1. Jeg har vanskelig for å stå i mot en sigarett når jeg er veldig glad og vil feire
2. Jeg har vanskelig for å stå i mot sigaretter på fest
3. Jeg tenner alltid en sigarett når jeg venter på bussen, et møte eller noe annet
4. Jeg tar min første sigarett hver morgen til samme tid

3. Hvilken av disse påstandene passer best med dine røykevaner? (Velg bare ett alternativ)

1. Det føles som om sigaretten er min beste venn når ingen andre personer er tilgjengelige
2. Det finnes enkelte personer jeg gjerne prater fortrolig med og røyker sammen med
3. Jeg kan unnvære sigaretter ganske lenge, dersom jeg ikke gjør en helt bestemt ting
4. Jeg kan ikke unnvære mine sigaretter, selv ikke når jeg er så syk at jeg må holde sengen

4. Hvilken av disse påstandene passer best med dine røykevaner? (Velg bare ett alternativ)

1. Jeg har tidligere sluttet, men begynte igjen da jeg havnet i en tøff situasjon og måtte ha en røyk
2. Jeg har en nær relatert som jeg røyker sammen med, og det vil være vanskelig å slutte alene
3. Jeg røyker ved enkelte anledninger, eksempelvis på fest, men ellers sjelden
4. Jeg ønsker å slutte å røyke, men har forsøkt mange ganger og har mislykkes

5. Hvilken av disse påstandene passer best med dine røykevaner? (Velg bare ett alternativ)

1. Sigarettene står for frihet og gode holdninger
2. Jeg har vanskelig for å se meg selv som en ikke-røyker
3. Dersom jeg slutter, vil jeg savne å ha noe å gjøre med hendene
4. Sigarettene må jeg ha, uansett situasjon, følelse eller humør

6. Når røyker du?

1. Mest når noe viktig skjer
2. Mest når jeg treffer andre
3. Mest i forbindelse med faste rutiner
4. Ofte og til samme tider, uansett hva som skjer

7. Når jeg er på restaurant eller et annet sted der det ikke er tillatt å røyke inne…

1. Går jeg ut og røyker når jeg føler meg stresset eller vil feire
2. Går jeg ut og røyker dersom jeg har selskap med bestemte personer
3. Går jeg ut og røyker etter kaffen eller drinken, av gammel vane
4. Går jeg alltid ut og røyker, det er vanskelig å stå i mot

Flest A

Du er mest PSYKOLOGISK AVHENGIG. Dette betyr at du har en dyp følelsesmessig binding til dine sigaretter. Nikotinet er oppkvikkende i små doser, men beroliggende i store doser. Røyken kan alltså brukes for å håndtere situasjoner og følelser som er emosjonelt ladet på en positiv eller negativ måte. Sigaretten kan oppleves som et symbol på frihet og uavhengighet (til tross for at det faktisk er motsatt) og er en venn som gir deg støtte i en usikker situasjon. Når du prøver å slutte, kan dine omgivelser oppleve deg som vanskelig ettersom ditt humør trolig påvirkes sterkt. Du trenger sannsynligvis spesiell støtte for å erstatte den psykologiske trøsten. En person som coacher deg, en røykeavvender, en psykolog eller en annen person som selv har slutte å røyke, kan være en god samtalepartner som kan hjelpe deg å takle situasjoner som oppstår. Finn ut hvilke situasjoner og følelser som gir deg røyksug, og legg en plan for hvordan du skal takle disse.

Å tilføre kroppen en lav og tilpasset mengde nikotin gjennom nikotinlegemiddel gjør det lettere å håndtere abstinensen, slik at du kan ha fokus på å bryte det psykologiske. Man kan si at det blir lettere å ”glemme” røyken. Bortsett fra selve nikotinet, inneholder nikotinlegemidler ingenting som er skadelig for kroppen, og er derfor mye bedre enn å røyke.

Flest B

Du er mest SOSIALT AVHENGIG. Det kan være vanskelig for deg å finne en identitet som ikke-røyker i selskap med andre. Det kan være visse personer eller en omgangskrets som forbindes med det å røyke. Etter røykeforbudet på utesteder har adferden blitt endret, og det at flere og flere arbeidsplasser blir røykfrie, bidrar til at du kanskje virkelig vurderer å slutte. Det er kanskje ikke så morsomt å stå ute å fryse med sigaretten. Å stå i mot sigaretter i sosiale sammenhenger er vanskelig for deg, og det er derfor viktig for deg å forberede deg mentalt på et røykekutt. Skriv ned hvilke personer og situasjoner som gjør at du virkelig vil røyke. Snakk med dine omgivelser om at du virkelig har bestemt deg for å slutte. Vær tydelig.

Er du sterkt avhengig og også scorer høyt på D, så kanskje du må unngå de sosiale situasjonene som sterkest forbindes med røyking i et visst tidsrom. Forsøk å unngå ”røykegjengen” på kontoret eller bestevennen som alltid røyker – i en periode. En støttegruppe på Internet kan være et alternativ dersom du ikke kjenner så mange andre som har sluttet eller skal slutte. Kan du finne et symbol på at du holder på å slutte? Et skilt eller en button? Kanskje tar du et eple når de andre røyker. Eller prøv et nikotinlegemiddel. Dersom din røyking blir samtaleemne i den gamle røykegjengen, forsøk å avdramatisere ditt valg om å slutte, kanskje gjennom en spøk. Be andre om hjelp og be gjerne om råd, slik at de kanskje føler seg viktige i ditt røykeslutt-prosjekt.

Kanskje er din samboer, kone eller mann den personen du ofte røyker sammen med? I så fall er det svært viktig at dere er enige om spilleregler før noen av dere slutter. Hvor skal sigarettene ligge og hvor røyker man? Kanskje er det slik at dere må slutte sammen. Støtte fra omgivelsene kan være svært viktig for at du skal slutte.

Eller prøv en inhalator som er synlig, og der nikotininntaket ligner røykingen ettersom du ”suger” på inhalatoren, alternativt tyggegummi. Å tilføre kroppen en lav og tilpasset mengde nikotin gjennom nikotinlegemiddel gjør det lettere å håndtere abstinensen, slik at du kan fokusere på å bryte den sosiale avhengigheten. Velger du et legemiddel som synes, og der du har behov for å tygge eller ”suge”, kan du bruke det som erstatning for røykevanen. Bortsett fra selve nikotinet, inneholder nikotinlegemidler ingenting som er skadelig for kroppen, og er derfor mye bedre enn å røyke.

Flest C

Du er mest en KJEDERØYKER. Det betyr at du har for vane å røyke i visse situasjoner. Det er lett å etablere fastgrodde vaner etter år med læring og ritualer . Det er viktig at du kartlegger dagen din og finner ut i hvilke situasjoner du røyker. Det kan eksempelvis være at du tenner en sigarett når det ringer, når du sitter ved datamaskinen eller når du venter på bussen. Registrer hver sigarett gjennom hele dagen for å identifisere situasjonene. Ettersom de fleste blir avhengige av nikotin allerede i tenårene, kan det være innlærte reflekser som styrer vanene. Derfor kan det ofte faktisk være lettere enn du tror å bryte vanene. Det første skrittet er likevel å finne ut når og hvordan det skjer, og siden finne nye vaner som erstatter de gamle.

Havner du i denne gruppen kan det også bety at du er en som røyker sjelden, eksempelvis en festrøyker som har lett for å avstå i andre sammenhenger. Er du denne typen røyker, er det likevel viktig å innse at selv om du kan avstå i mange sammenhenger, så trenger du behandling og hjelp til å slutte i de utsatte situasjonene. Har du flest C og få A og D, har du antageligvis ganske lett for å slutte.

Har du fått høy score også på D kan det være smart å prøve et nikotinlegemiddel. Å tilføre kroppen en lav og tilpasset mengde nikotin gjennom nikotinlegemiddel gjør det lettere å håndtere abstinensen, slik at du kan ha fokus på å bryte dine vaner. Man kan si at det blir lettere å ”glemme” røyken. Bortsett fra selve nikotinet, inneholder nikotinlegemidler ingenting som er skadelig for kroppen, og er derfor mye bedre enn å røyke.

Flest D

Du er sterkt FYSISK AVHENGIG. Hvor sterk denne avhengigheten er, kan bedømmes ved hjelp av Fagerströms test av nikotinavhengighet (se under). Den fysiske avhengigheten øker med forbruket, det vil si at jo flere sigaretter du røyker pr. dag, desto mer avhengig er du. De som våkner om natten for å røyke, ligger høyest på skalaen. Sterkt fysisk avhengige røykere har vanskeligst for å avstå fra sigaretter og har vanskeligst for å slutte. Du røyker antageligvis med en høy grad av regelmessighet, og må ha en sigarett til et fast tidspunkt hver morgen.

Du har kanskje forsøkt å slutte flere ganger, uten å lykkes. Mist ikke motet! Når du virkelig har bestemt deg, kan det gå veldig bra gjennom å velge riktig metode, innstilling og behandling. Fremfor alt er det viktig at du virkelig har bestemt deg. Du trenger hjelp til å slutte, og dine sjanser øker dersom du bruker et nikotinlegemiddel.

Det er viktig at du virkelig innser hvor avhengig du er av nikotin. Det er også ytterst viktig at du har en sterk motivasjon for å slutte og forbereder deg godt. Legg aller helst en plan for å slutte å røyke. Har du også flere A, så har du størst avhengighet, og kan trenge hjelp av en profesjonell røykeavvennings-veileder. Et alternativ – eller et skritt på veien - til fullstendig røykeslutt kan være å innføre røykfrie perioder. Les mer om røykfrie perioder her.

Å tilføre kroppen en lav og tilpasset mengde nikotin gjennom nikotinlegemiddel gjør det lettere å håndtere abstinensen. Man kan si at det blir lettere å ”glemme” røyken. Bortsett fra selve nikotinet, inneholder nikotinlegemidler ingenting som er skadelig for kroppen, og er derfor mye bedre enn å røyke. En kombinasjonsbehandling med f.eks. plaster som hovedelement, og en inhalator eller tyggeggummi som aktiverer munn og hender, kan fungere bra. Det er svært viktig at du doserer tilstrekkelig i følge forskriftene på pakningen.

Fagerströms test av fysisk avhengighet:

Hvor fysisk avhengig er du?

Har du fått flest D i testen av avhengighetsprofil, er du sterkt fysisk avhengig. Dette innebærer at du har svært vanskelig for å slutte å røyke og kan trenge mer støtte og hjelp enn andre. Du kan teste hvor fysisk avhengig du er gjennom Fagerströms test av nikotinavhengighet. Selv svært avhengige røykere kan bli røykfrie for godt. Graden av avhengighet henger ikke nødvendigvis sammen med graden av suksess.

Hvor lang tid går det fra du våkner, til du røyker dagens første sigarett?

• Under 5 min. 3
• 6-30 min. 2
• 31-60 min. 1
• Over 60 min. 0

Synes du det er vanskelig å la være å røyke i røykfrie miljøer?

• Ja 1
• Nei 0

Hvilken sigarett er det vanskeligst å unnvære?

• Morgen-sigaretten 1
• En annen 0

Hvor mange sigaretter røyker du daglig?

• 1-10 0
• 11-20 1
• 21-30 2
• 30 eller flere 3

Røyker du mer tidlig på dagen enn resten av døgnet?

• Ja 1
• Nei 0

Røyker du hvis du er syk eller sengeliggende?

• Ja 1
• Nei 0

POENG I ALT: ______________

FTND Fagerström Test for Nicotine Dependence, Heatherton et al. 1991

1-3 Poeng

Din fysiske avhengighet av sigaretter er forholdsvis svak. Det er nå du må gjøre en innsats for å unngå å bli mer avhengig.

4-6 Poeng

Du er middels avhengig og risikerer å bli alvorlig avhengig hvis du ikke slutter nå.

7-10 Poeng

Det er ikke du som styrer sigarettene; det er sigarettene som styrer deg! Bestem deg for å gjennomføre programmet, og bruk NICORETTE® til å få kontroll over røyksuget de første månedene.