HVORDAN HÅNDTERE STRESS

Mange røykere bruker sigaretter som stresshåndtering. Problemet med denne taktikken er at røyking ikke hjelper mot stress og angst. Faktisk har røyking motsatt effekt: røyking påfører kroppen mer stress, og bidrar til økte spenninger.

Hvis du er en av de mange røykerne som bekymrer deg for hvordan du skal takle stress etter at du har sluttet å røyke, kan det hende at du må finne nye metoder for stresshåndtering.

Lær å identifisere årsaken

For å takle stress må man identifisere de underliggende årsakene. Når du opplever stressende situasjoner, kan det være nyttig å undersøke om problemet kan løses praktisk. Dersom det gjelder noe utenfor din kontroll, eller det er et problem som vil løses over tid, bør du så langt det lar seg gjøre forsøke å akseptere at livet er fullt av opp-og-nedturer.

Når det er sagt, kan det hende aspekter av livet ditt forårsaker kontinuerlig stress. For å lette på trykket kan du vurdere om du for eksempel har tatt på deg for mye ansvar, eller om du kan prioritere mer effektivt. Ofte kan stress avverges før det i det hele tatt oppstår.

En teknikk for å identifisere årsakene til stress er å skrive dagbok. Ved å dokumentere øyeblikkene der du opplever stress, vil du begynne å legge merke til mønstre, både i årsakene til stress og hvordan du reagerer.

Øv på mindfulness

En annen måte å identifisere årsaken til stress er å trene på oppmerksomt nærvær – eller mindfulness. Mindfulness betyr ganske enkelt å være fullstendig til stede i øyeblikket; være klar over hva vi gjør og hvor vi er. I praksis innebærer det å være mer oppmerksom på hva som skjer i sinnet og i kroppen din, samt hva som skjer rundt deg.

Fordelen med å praktisere «mindfulness» er at vi kan bli bevisste på tankene og følelsene våre, som kan gjøre oss mer oppmerksomme på stress, angst og spenninger. Å være til stede i følelsene hjelper oss til å ta mer kontroll over dem, noe som resulterer i reduserte nivåer av stress og angst.

Tren

Trening gagner sinnet like mye som kroppen. Å trene er en bevist motgift mot stress, angst og depresjon. Fysisk aktivitet reduserer stresshormoner, men gir en økt tilførsel av endorfiner, noe som gjør deg både klartenkt og avslappet. Dessuten forbedrer trening søvnen, som igjen bidrar til å bekjempe stress.

Selv om du ikke har tid til å gå på treningssenteret eller ta en løpetur, kan det være nyttig å ta en kort spasertur når du føler deg stresset. Dette vil skape avstand til den stressende situasjonen, og du kan la tankene vandre fritt.

Øv på avspenningsteknikker

Dype åndedrag er en enkel, men effektiv avspenningsteknikk som kan praktiseres hvor som helst. Ved å puste sakte fra nedre mage, vil du inhalere mer oksygen. Det vil føre til at du føler deg mindre anspent og det reduserer angst. For å få mest mulig ut av teknikken bør du puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen imellom 3-5 minutter.

Progressiv muskelavslapping (PMR) er en annen nyttig teknikk som lindrer spenninger. PMR innebærer å spenne hver muskelgruppe i rundt 5 til 10 sekunder, før du raskt slipper spenningen. Ideen er at fysisk avslapning skaper mental ro. Etter at du har spent og deretter avslappet en muskelgruppe, hvil i rundt 10 til 20 sekunder før du går videre til neste.

Når du praktiserer PMR, er det viktig å opprettholde dyp og regelmessig pust gjennom hele prosessen. Gjør dette inntil du har dekket de store muskelgruppene.

Få støtte fra andre

Å ta kontakt med andre mennesker kan motvirke stress. Sosial kontakt, enten det er med venner, kollegaer eller de nærmeste, kan hjelpe deg med å håndtere stress, og å se situasjoner fra et annet perspektiv. Å ha kontakt med andre er også viktig fordi det hjelper oss å vite at vi blir forstått.